varingskollen Main rgb

varingskollen Main rgb

Må ha umiddelbar hjelp!

PRESSEMELDING Tirsdag 31. mars 2020

Kritisk for alpinanleggene – frykter konkursras etter stenging

De direkte konsekvensene som følge av pålegg om stenging midt i høysesongen gir et inntektstap på 400 millioner kroner. I tillegg skal det i løpet av sommeren utføres vedlikehold i anleggene for nærmere 500 millioner kroner. Nå står mange hundre virksomheter og flere tusen arbeidsplasser i fare fordi alpinanlegg trues av konkurs.

 

Norske alpinanlegg har en særegen utfordring i denne krisen. Bransjen er i sin helhet pålagt å stenge midt i høysesongen uten mulighet til å åpne igjen. Der mange andre kan åpne for sine kunder når myndighetene tillater det, er snøen smeltet og kundene fullstendig borte for alpinanleggene når restriksjonene heves. 
– Myndighetene må derfor dekke inntektstapet eller det lovpålagte vedlikeholdet. Vi har i dag sendt en henvendelse til fylkets stortingsrepresentanter slik at de forstår alvoret i situasjonen og kan hjelpe oss raskt, sier Richard Palmgren, Daglig Leder i Varingskollen Alpinsenter.

 

Stengt i påsken 

Pålegg om stenging, som alpinanleggene har fulgt opp, ble gitt i oppkjøringen til anleggenes absolutte høysesong, påsken. ALF har i samarbeid med sine medlemmer beregnet det direkte inntektstapet ved bortfall av heiskortinntekter under den pålagte nedstengningen til 400 millioner kroner, som tilsvarer 30% av sesongens omsetning.

 

Lovpålagte vedlikeholdskrav

I tillegg til det direkte inntektstapet kommer lovpålagte vedlikeholdskrav fra myndighetene som må gjennomføres i sommer, som alpinanleggene ikke kan kutte ned på. Hvis de ikke kan følge opp disse kravene med ansatte i permisjon og store inntektstap, mister de retten til å drive alpinanlegg. En gjennomgang av anleggenes regnskaper viser at nødvendige vedlikeholdskostnader i sommer beløper seg til nærmere 500 millioner kroner. Dette tallet inkluderer andre løpende faste kostnader som anleggene ikke kan redusere på.

Alpinanleggene rammes altså ekstra hardt i denne krisen: Både av myndighetenes pålegg om stenging og lovpålagte vedlikeholds krav med de kostnader det medfører.

  • I Varingskollen har vi tapt mellom 1,8-2 millioner kroner i omsetning som følge av pålegg om stenging. I tillegg har vi planlagte og bestilte lovpålagte vedlikeholdsarbeider i sommer så dette er svært kritisk for oss, sier Richard Palmgren.
  • Vi har også informert Nittedal kommune og Viken fylkeskommune om situasjonen og håper på støtte slik at vi unngår en likviditetskrise og har mulighet å få åpnet opp anlegget igjen sesongen 2020/2021.
  • Varingskollen er også en arena for utøvere innen både alpint, freeski og snowboard og her er det mange verdensstjerner som har lagt grunnlaget for sine internasjonale karrierer.
  • En av dem er X-games og OL kjører Christian Nummedal.  
    – Varingskollen har betydd alt for meg og min karriere. Jeg har kjørt i Varingskollen helt siden jeg var 5 år og det er der jeg virkelig fikk utviklet talentet mitt. Ikke bare har det det vært en utrolig god treningsarena, men miljøet i Varingskollen har vært helt unikt. Det er utrolig viktig at de små lokalsamfunnene har et alpinanlegg fordi det er et helt unikt tilbud for alle i nærområde. Man burde ikke trenge å dra til de største alpinanleggene i landet for å få kjørt ski eller snowboard. Disse mindre skianleggene er også med på å skape sunne og gode miljøer, som samtidig åpner for lek og muligheter til å drive organisert idrett for barn og unge, sier Christian.

 

Hjørnestensbedrifter

Hvis den samlede byrden fører til massive konkurser blant foreningens 209 medlemmer, vil lokalsamfunn over hele Norge rammes hardt. Alpinanleggene er hjørnestensbedrifter som holder restauranter, skiskoler, hoteller, hytteutleiere, eiendomsutviklere, bookingselskaper, tjenesteytere og alle typer forretninger i gang.

 

Massiv omsetningssvikt

For å illustrere ringvirkningen av norske alpinanlegg: De større alpinbaserte reiselivsdestinasjonene i fjellregionen genererer 3,5 millioner kommersielle gjestedøgn årlig, som skaper stor omsetning for det norske reiselivet. Gjestedøgnene alene gir en omsetning på over 5 milliarder kroner.  I Trysil mister aktørene som har sin omsetning knyttet til alpinanleggene over 600 millioner kroner i omsetning bare i påskeuken.

 

Stengte bakker – ingen rekruttering

For de mindre alpinanleggene i Norge er situasjonen like kritisk som for de store: De er enda mer sårbare relativt sett for inntektstap sammenlignet med de store. Dette er gjerne idrettslag og andre idealistiske sjeler som holder liv i det lokale alpinmiljøet. 60% av ALFs medlemmer omsetter for mindre enn 2 millioner kroner. Disse anleggene får ikke del av statens redningspakke på 900 millioner kroner til idrett og kultur fordi de selger heiskort og dermed anses som kommersielle.

Uten krisehjelp for inntektsbortfall vil mange av disse stå i fare for aldri mer å åpne igjen, med dramatiske konsekvenser for rekrutteringen til norsk vintersport.

 

Det er mulig – dersom hjelpen kommer nå!

For å sikre alpinanleggenes videre drift er den enkleste og beste løsningen å kompensere for inntektsbortfallet av heiskort (billettinntekter). Da sikres alpinanleggene de inntektene de har mistet som følge av pålagt stenging, og kan gjennomføre pålagt vedlikehold og dekke sine faste kostnader. Inntektsbortfallet er enkelt å dokumentere og beregne per anlegg basert på historiske omsetningsstatistikker. Det kan gjøres helt transparent, vil oppleves som rettferdig, motiverende og er helt avgjørende for videre eksistens av alpinbransjen og vinterreiselivets hjørnesteinsbedrifter.

Fakta: Alpinanleggenes Landsforening er interesseorganisasjonen for alpinnæringen i Norge. Foreningen har 209 medlemmer over hele landet og representerer gjennom disse 95% av heiskortomsetningen i Norge som årlig ligger på rundt 1,3 milliarder kroner. I Norge selges det rundt 7 millioner skidager hver vinter – billettinntekter som er næringens viktigste inntektskilde.

Varingskollen benytter seg av informasjonskapsler, les mer om vår bruk av cookies.