varingskollen Main rgb

varingskollen Main rgb

Varingskollens dramatiske historie

1.april 1954 trykket Varingen, lokalavisen i Hakadal og Nittedal, at Varingskollen var blinket ut som norges nye nasjonalanlegg for alpint.

Det hele var selvfølgelig en aprilsnarr, inspirert av Stein Eriksens solide innsats under VM i Åre samme året. Av en eller annen grunn gikk det bare 6 år før en investorgruppe, ledet av shippingmagnaten og investoren Thomas Fearnley, la planer på bordet for skisenteret. Fearnley var ingen hvem som helst. Som både medlem i IOC og stifteren av Fearnleys Olympiske Ærespris, var han dypt engasjert i idretten og dens verdier.

Med kommunen på laget og en årlig leiepris på én krone, var hele bygdens folkevalgte entusiastiske for etableringen av Varingskollen Friluftsenter. Bakkene åpnet dermed i 1962 med stolheis og en flott topp-cafe, ett år etter initiativtager Thomas Fearnleys død.

Det ble alikevel noen vanskelige hvetebrødsdager for Varingskollen. Snøfattige vintre og dyster økonomi gjorde at banken stanset kreditten og kommunen fraskrev seg alt ansvar. Hakadal IL brettet opp skjorteermene og tok tak i ekte norsk dugnadsånd for å holde skisenteret i hevd. 

I 1969 var det ikke finansene som skulle drive skisenteret til grunnen. En storbrann brøt ut i anlegget som førte til at alle driftsmidler ble lagt i aske. 

Men det skal mer til å knekke en stolt Hakadøling. De folkevalgte stemte inn at Varingskollen skulle driftes av det kommunale og at alle som jobbet mer enn 50 dugnadstimer i året skulle få innvilget sesongkort i anlegget. Hele Nittedal ble invitert på dugnaden som sikret god og stabil drift i flerfoldige år fremover. De påfølgende årene ble det fra kommunens side investert i en preppemaskin i 1975 og et snøkanonanlegg i 1985.

På slutten av åtti og begynnelsen av nitti-tallet var østlandet plaget av varme vintere og kort sesong. Og da de økonomiske problemene seg igjen meldte seg valgte et splittet kommunestyre å trekke seg ut fra skisenteret. Nittedal Sparebank ble sittende med ansvaret for Varingskollen og gjennom alliansen med Hakadal IL klarte de å drive alpinsenteret videre. Dette ble et tidkrevende prosjekt for alliansen som i 1999 selger anlegget til Tryvann Skisenter AS.

De påfølgende årene bygges det ut i hurtig tempo. Flere nye bakker og heiser etableres, og snøproduksjonsystemet utbygges over flere etapper både i de nye og eksisterende bakker. Det blir bygget cafe og varmestue i barneområdet, med egen koppheis og rullebånd. I denne perioden er Varingskollen blant de aller første til å satse helhjertet på park og det danner seg et sterkt miljø med både snowboard og skikjørere som etterhvert skal hevde seg i verdenseliten, både som utøvere, filmere og fotografer. 

Ola-løypa har siden oppstarten vært en yndet arena for konkurransealpinister og arrangerer gjennom Hakadal IL renn helt fra de aller yngste til de eldste som konkurrerer internasjonalt gjennom FIS' systemet. Hakadal IL er fortsatt en sterk bidragsyter til skisenteret, både gjennom dugnader og rekruttering til fremtidige verdensstjerner, både innen alpint, freestyle og snowboard.

Kilder: Varingen, Wikipedia, www.varingskollen.no